Takk for nå

Jeg begynner det siste blogginnlegget med å henvise til www.sandnesulf.no/auksjon som pågår helt til og med helgen. Og for dem som ikke ønsker å kjøpe seg en ny sykkel, men som ønsker å bidra med midler til Rosa Sløyfe-aksjonen, kan jeg kontaktes på telefon 98069293. Alle monner drar!

Gårsdagen var en alldeles strålende opplevelse, og et minne for livet. Det var dagen da jeg oppnådde noe av det største i mitt liv, å sykle fra vest til øst i Norge, 611 kilometer på 6 dager med mine begrensede erfaringer med sykkel. Det har vært et eventyr fullt av troll og prinsesser, det vil si noen vanvittige tunge stunder, samtidig som turen har inneholdt noen enorme høydepunkter.

Det er vel ikke til å stikke under en stol at arrangementet og opplegget rundt kampen i går var det største høydepunktet. Fra å trille til inngangsdøra ved stadion, hvor champagnen og applausen ventet fra den ydmyke og trivelige fotballklubben. Og ellers få møte en rekke hyggelige folk i klubben.

Vi fikk oppleve kampen fra VIP’en, og både før og under pausen ble det gjort intervjuer ute på matta. Applausen fra 2200 tilskuere som runget utover stadion over min prestasjon, er veldig vanskelig å beskrive. Det er sånne stunder som man “dagen derpå” må gå tilbake, og faktisk tenke over to ganger om det faktisk skjedde, eller om det bare var en drøm. En drøm gikk i hvert fall i oppfyllelse, og det var å holde ord å sykle til en bortekamp på østlandet.

Mitt tips til de som ønsker å sykle den samme ruta, er å legge inn litt flere dager enn det jeg gjorde. For syklister som er vant til å trø lange etapper, er derimot ruten helt ypperlig. Utfordringer på omtrent hver eneste etappe

Det var mitt siste blogginnlegg, og det har vært kjekt å se hvor mange som har vært innom og fulgt turen underveis. Samtlige kommentarer ble lest underveis på turen, og har selvsagt vært gode å ha med seg videre!

Takk!

Utsikt mot Mjøsa under hele søndagens etappe fra Raufoss til Hamar

På forhånd var det å passere kommunegrenset spådd å være turens øyeblikk. Og det var uvirkelig å trille forbi det vesle skiltet.

Sammen med ordføreren i Hamar på VIP’en.

Nettopp ankommet Briskeby stadion sammen med daglig leder i HamKam, Victor Lillengen.

Media og de

Selv om jeg etterhvert har begynt å få litt småerfaring innen mediabransjen som journalist i NRK Rogaland, pluss en journalistutdanning i bakhånd og andre småjobber, har jeg aldri stått på den andre siden i den grad som var tilfelle under sykkeluka. Helt flust av oppmerksomhet har det blitt, noe som bare har vært artig og en motiverende del av sykkelturen.

Men ikke minst har pressedekningen av turen gitt Kreftforeningens Rosa Sløyfe-aksjon oppmerksomhet, og også sykkelauksjonen på www.sandnesulf.no.

Her er noe av det som har vært i media og de (for spesielt interesserte):

http://sandnesposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=5054

http://sandnesposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=5041

http://www.hamkam.no/Nyheter/Lang-ferd-mot-Hamar/

http://www.sandnesulf.no/index.php/nyheter-supporter/items/sykler-til-hamkam-sandnes-ulf.html

http://www.ostlendingen.no/sport/hamkam-sandnes-ulf-1.6369521

Ettermiddagslokalen til NRK Rogaland mandag 18. juni (oppsummering av turen):
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/758929/ (spol til 01:20:30)

Ettermiddagssendingen til NRK Hedmark og Oppland torsdag 14. juni (intervju under en tøff stigning hvor jeg vurderte å gi meg):
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/757318/ (spol til 43:20)

Morgenlokalen til NRK Rogaland torsdag 14. juni (før monsterstigningen opp fra Dalen):
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/757342/ (spol til 02:06:50)

Morgenlokalen til NRK Rogaland tirsdag 12. juni (morgenlokalen sender meg avgårde fra Sandnes stadion):
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/756089/ (spol til 02:39:40)

Intervju med mediefolkene til HamKam rett etter ankomst på Briskeby

Intervju på storskjerm rett før kampen

Utrolig!

Hvilken dag! Sjarmøretappen ble akkurat slik jeg håpet, selv om en liten omvei gjorde at jeg fikk nok en utfordrende stigning. Men det blir “peanuts” i forhold til hva som ventet meg på Briskeby stadion.

Etter å ha sykla de siste tre milene fra Moelv til Hamar med Victor Lillengen, daglig leder i HamKam, stod jammen meg champagneflaska klar da jeg trillet inn til stadion. Det var etter en lokal mottakelse utenfor stadion.

Et nøkkelord i dag må være den enorme velkomsten og bevertningen vi fikk av HamKam i dag. En helt fantastisk klubb, med enormt mange snille mennesker. Klubben har fått en liten plass i mitt hjerte. Og takk til Basse fra Kreftforeningen som stilte opp til tross for at han egentlig hadde ferie.

Og kampen? 2-2 er jeg meget godt fornøyd med. En toppkamp verdig, og akkurat i dag håpet jeg faktisk at begge lagene skulle få poeng

Det har skjedd så mye i dag, at det bare blir en kort oppdatering i kveld. Mer om den herlige avslutningen, med noen flere bilder kommer mandag.

Auksjonen på sykkelen varer fremdeles. Det ledende budet nærmer seg 5000 nå. Gi bud på www.sandnesulf.no/auksjon

Cremé-etappen venter! :D

Jeg vil som vanlig begynne med å nevne den pågående sykkelauksjonen på www.sandnesulf.no/auksjon Foreløpig er budet oppe på 3000, men vi håper å komme høyere enn det. Husk at pengene går til en svært god sak (Rosa Sløyfe-aksjonen).

Dagens etappe ble nok en styrkeprøve, for 120 kilometer fra Vikersund til Raufoss med allerede 420 kilometer innabords og senebetennelse bak det høyre kneet, ble det heller ikke lett i dag.

Kroppen kjentes ikke bra ut i starten, og tanken mot kapitulering begynte å komme – nok en gang. Etterhvert bestemte jeg meg for at målet i dag skulle være mellom 9 til 10 mil, slik at morgendagens etappe til Hamar istedenfor ble noe lengre.

Men med et perfekt vær, og en flott Opplands-natur rundt meg, skulle etappen vise seg å holde helt til mål. Gjennom vakre Jevnaker, videre til Lunner, gjennom Gran før en kjempestigning på halvannen mil opp fra Gran. Det var godt politimannen jeg stoppet like før oppstigningen, var helt ærlig da han beskrev den før jeg begynte.

Deretter var det heldigvis plankekjøring med flotte og flate veier forbi Einavatnet, til jeg til slutt endte opp i det som var dagens mål, nemlig Raufoss. Her bor jeg på Badeland Gjestegård som ligger vegg-i-vegg med Toten badeland.

Nå har jeg lagt igjen totalt 540 kilometer, og kun 60 SMÅ kilometer venter til Hamar i morgen. Det har aldri sett lysere ut, og til tross for at det er meldt litt gromsete vær i morgen, er troen sterk på at det skal gå

De siste 3 milene av etappen blir syklet sammen med daglig leder i Ham-Kam, Victor Lillengen. En mann jeg har hatt et kjempesamarbeid med før turen. Når vi kommer frem til Hamar (som vi jo må satse på), står Jone og Torild klar med champagnen. Det er nesten for godt til å være sant at det snart er over. Og ikke minst skal det jo bli spennende å få med seg toppkampen mellom Ham-Kam og Sandnes Ulf, det som egentlig er målet med turen

Dagens største takk går definitivt til familien Hæhre som gav meg en kjempefin velkomst i Hønefoss. Ikke bare ble jeg vartet opp med brus, is, snop og kjeks, i tillegg ble det noen gode motiverende stunder midt i hjertet av Ringerike. Jeg tror faktisk det var den herlige pit-stoppen i Hønefoss med familien Hæhre som gjorde at jeg fikk krefter og motivasjon til å sykle nye 90 kilometer.

Kaktus? Den eneste kaktusen i dag går til hodet mitt som ville gi opp etter kun noen kilometer av dagens etappe. Heldigvis hørte jeg ikke på fornuften i dag heller.

I morgen skal det forhåpentligvis feires!

Stigning? Intet problem!

Hønefoss – en vakker by i solskinn

Jevnaker imponerte som et fristende badested

 

Senebetennelse

Først og fremst besøk www.sandnesulf.no/auksjon og by på sykkelen!

Dagens etappe kunne fort blitt den siste. For det som i utgangspunktet skulle være den enkleste etappen, utenom søndagens sjarmøretappe fra Raufoss til Hamar, skulle vise seg å bli den mest smertefulle. Ikke den hardeste, men enkelt og greit den vondeste.

Knut hadde på forhånd advart meg mot de 15 kilometrene opp fra Notodden mot Kongsberg. Og med et komplett værskifte fra sol siden onsdag, startet etappen med regn og usle 13 grader. Derfor ble en horribel start med en kald kropp og allerede stive bein fra tidligere etapper, opp de lange stigningene fra Notodden.

Jeg fikk til slutt karret meg opp, og trodde at det verste var over. Men der skulle jeg ta feil, veldig feil. For plutselig skulle det ene kneet slå seg helt vrang. Allerede siden Sirdal har jeg hatt noen rare smerter bak kneet, spesielt i det venstre. Etterhvert så det likevel ut til å gi seg. Men det var etter stigningene i dag at det høyre kneet nærmest låste seg helt. For hvert sykkeltråkk var det akkurat som en kniv skar inn bak i kneet.

Det er nok det nærmeste jeg har vært kapitulering til nå. Likevel bestemte jeg meg for å sykle videre, og bestemte meg for at jeg SKULLE klare 30 kilometer til Hokksund for å oppsøke legekontoret der. Når regnet gav seg, og kroppen ble varmere, forsvant heldigvis de verste smertene.

Etter langt om lenge, og lenge om langt, nådde jeg Hokksund. Der ble legevakten ilagt et besøk etter en herlig hamburger i Buskeruds vugge og knutepunkt (…). I motsetning til Sandnes hvor man først må vente lenge i telefonkø, og deretter vente i det som føles som en time på venterommet, fikk jeg komme inn til legen allerede etter 30 sekunder. Der ble det konstatert det som mest sannsynlig er en senebetennelse bak i kneet. Normalt sett ville hans anbefaling vært å kutte ut med den aktiviteten som gir den skaden, men vi ble enige om at jeg skal til Hamar på sykkel.

Så nå blir det smertestillende tabelletter og smertestillende krem de to siste dagene. Forhåpentligvis er det nok, jeg gir i hvert fall ikke opp med det første. Som min bror sa på telefonen i kveld; “Dersom du ikke klarer å nå Hamar nå, så har du egentlig tapt.” Det bør jo være motivasjon i seg selv.

Forøvrig gikk de siste 25 kilometerne fra Hokksund til dagens overnattingssted Vikersund relativt OK. Her bor jeg på et fantastisk flott hotell ved Tyrifjorden.

Dagens takk går til legevakten i Hokksund som lot meg slippe å betale regningen så lenge jeg donerte det samme beløpet til Kreftforeningens Rosa Sløyfe-aksjon.

Dagens kaktus går til den sure Thai-dama som dreiv en veikro langt uti gokk mellom Kongsberg og Hokksund. Først kjefta hun på meg da jeg parkerte sykkelen min feil ved deres matbod, og når jeg gikk inn feil dør da jeg skulle på toalettet, kom det en ny sur og provoserende kommentar fra dama. Da kom det en salve fra en ellers sindig Wiik Larsen som ikke egner seg på trykk. Det koster faktisk ingenting å være LITT hyggelig. Verdt å nevne at jeg var ganske sliten når dette ble sagt.

I morgen skal jeg kjempe meg fra Vikersund til Raufoss. Det er den siste lange etappen, og teller 116 kilometer. Målet blir å jobbe seg jevnt og trutt nordover, ta tiden til hjelp, så skal jeg klare dette.

Da blir det i så fall en glad-blogg i morgen, i motsetning til i dag

Legevakten i Hokksund (Buskerud), ble dagens redning da de gav grønt lys for videre reise.

Aldri vært mer glad for å se en hoppbakke. Her ble verdens lengste hopp gjort i vinter.

Dette var utsikten fra hotellrommet på Tyrifjord hotell i kveld.

Aj aj aj, den satt!

Og jeg som trodde den tøffeste etappen skulle være gårsdagens over Suleskard og videre til Dalen. Det fikk jeg smertelig erfare i dag, var kun noe jeg trodde på forhånd. For det skulle vise seg at dagens etappe var etappen da jeg gikk gjennom alle de følesesmessige spenna man kan oppleve i løpet av et helt liv. Fra å være helt nede i kjelleren, til å være oppe i skyene. Sistenevnte er gjerne en overdrivelse, men mestringen over å ha bestått dagens knallharde, mentale etappe, er meget stor.

Problemet var nok at jeg ikke var innstilt på at de 11 milene skulle være så utfordrende. Selv om jeg visste stigningen opp fra Dalen var brutal, ante jeg ikke at den var brutal i de dimensjoner jeg fikk oppleve. Det var 10 kilometer med konstant oppover, og lite rom for pustepause. I løpet av de første 5 kilometrene opp den bakken, spruta det svette slik at det nærmest kunne forveksles med en fontene.

Heldigvis etter litt moralsk støtte fra Knut og Randi Hæhre som jeg traff like før stigningen var over, klarte jeg å karre meg videre til Høydalsmo. Før det bare videre med et fint strekke, mye nedover også, helt frem til Seljord etter 50 kilometer. I tillegg til å ha nok en dag som badet i sol, smilte plutselig dagen litt.

Men så, den første mila etter Seljord var grusom, GRUSOM. Selv om det var flatt, ble jeg bare daffere og daffere. Og da jeg kom til Flatdal (har blitt så mange daler etterhvert nå, at jeg er dal-lei), var det like før jeg deiset i bakken av svimmelhet, spesielt da jeg så at det ventet en ny kategori 1-stigning.

Etter en kort prat med NRK Hedmark og Oppland midtveis, kom kreftene tilbake (utrolig hva litt PR gjør). Og en grillpause like etter, gjorde at de neste 40 kilometrene til Notodden gikk forholdsvis greit. Dermed har jeg kommet til østlandet, etter totalt 340 kilometer på sykkelsetet de tre siste dagene. Og apropo sykkelsetet er ikke smertene i “bakenden” så grusomme jeg hadde fryktet.

Til slutt vil jeg få lov til å takke noen som fortjener det:

- Den største takken fortjener Jone Tytingvåg og kona Torill som følger meg på turen. Uten deres hjelp, hadde dette aldri gått. En helt briljant støtte som er gull verdt.
- Til Dalen Bed and Breakfast som jammen meg slo på stortromma og sponset overnattingen min.
- Til gjengen som hadde vorspiel i Sandnes torsdag kveld, og Sigve som rapporterte derfra med jubelrop i bakgrunnen. Sånn er jammen til motivasjon videre!

Flere bør takkes, jeg skal prøve så godt jeg kan å få det til!

I morgen (fredag), starter sykkelauksjonen på SandnesUlf.no. En helt kanonstilig auksjonsside er laget av Marcel i Ensign Reklamebyrå, og nå satser vi på at gode bud kommer til å renne inn!

Og når det gjelder syklingen, venter en litt roligere etappe i morgen med 80 kilometer på litt mindre kupert vei opp til Vikersund i Buskerud.

Satser på at jeg kommer frem da også!

“Alpe d’Huez” er besteget!

Da var endelig monsteretappen over, 122 kilometer med to innlagte HC-stigninger, det vil si hardcore-stigninger. Etter en fantastisk avskjed med hotellet i dag morges klokken 10:15, ble det en brutal start med 3 kilometer konstant oppover Suleskard. Ikke minst er det ikke til å legge skjul på at man kunne kjenne det i “røven” fra dagen før.

Etter å ha besteget Suleskard, var det opp-og-ned på toppen et stykke (1050 meter over havet på det høyeste), før det gikk ned i en voldsom fart ved Brokke på vei mot Setesdalen.

Hadde ikke det fantastiske været vært med i dag, spørs det om jeg hadde klart 10%-stigningen 6,5 kilometer opp fra Valle, vel viten om at jeg allerede hadde hatt 70 mil i beina. Etter å ha karret meg oppover, traff jeg og følgebilen en politimann. Du kan være sikker på at vi ikke ble stanset av UP, men det var en politmann vi pratet med i Valle som saumfaret løypen før meg. Han fortalte at det ville være en enkel og ferd før nedstigningen mot Dalen.

Derfor har jeg aldri vært mer irritert enn jeg var da det ene skiltet viste 33 kilometer igjen til Dalen når jeg forventet at nedstigningen var like rundt hjørnet. Og i tillegg ventet det flere oppoverstigninger, men til gjengjeld fikk jeg flere nedstigninger. Ikke minst når jeg endelig kom til den bratte bakken med mot Dalen. Offisielt viste speedometeret 60 kilometer i timen på det verste, noe jeg ikke tror “hu mor” vil sette pris på.

Så like før klokken 20:00 trillet jeg inn i landets “midtpunkt”, spøkelsesbyen Dalen. I tillegg lurt av Mihle Laugaland på telefon som utgav seg for å være VG Nett, og jeg gikk selvsagt rett på. Men det kjennes helt perfekt å nå ha gjennomført 220 kilometer, der de verste stigningene er gjennomført.

I morgen venter Notodden, en strekning på 11 mil. Etter en brutal oppoverbakke like etter start mot Høydalsmo, venter sannsynligvis en litt mindre kupert tur enn i dag.

Snakkis!

Familien Hæhre med lykkeønskninger til syklisten midtveis opp Suleskard.

I ørska etter å ha besteget 1050 meter og sett snø i dag, lurte jeg nesten på om jeg hadde syklet i ring da skiltet med “Sandnes” dukket opp etter 160 kilometer.

Fantastisk norsk natur. Dette er rett etter nedstigningen mot Setesdal.

Mange høydepunktet på veien i dag. Her ved Bjørnevatn mellom Valle og Dalen.